Jeg har flyttet

Da har jeg gjort som så mange andre, jeg har valgt å flytte bloggen over til wordpress og et privat domene.

I framtiden blir jeg å finne her--> www.siwainastromoy.com

Nå er det fotoinnspurt fram mot jul, så tar dere turen over vil dere finne nye flotte bilder der nesten hver dag.

Jakten på julekortet 2012

I dag har jeg fått tvingt nisselua på to av tre barn. Da gjenstår bare eldstefrøkena, mon tro om vi lykkes der...? Kansje om hun får ha med hesten sin? Det er i det minste verd ett forsøk. Sender dere julekort?

Har blir det vanskeligere og vanskeligere å få Håvard og Rebecca med på det, men jeg liker å sende julekort, og det naturlige motivet er jo de flotte barna mine. Så da får de bare slite med dette bildet hver november, jeg vet ikke annen råd.

November er fotomåneden over noen

Halloween har gått over i historien, selv om vi fortsatt har skåla full etter 2 åringens godisjakt hos venner og familie. Det er på tide å starte juleforberedelsene. Har blir helga viet til å gjøre ferdig alle bilder som er tatt, for å rydde plass til alle som skal tas i måneden som kommer. Alle bilder som skal være ferdig i god tid før jul bør tas i løpet av november. Her er boka i ferd med å bli full, og jeg gleder meg på mange kjekke fotobesøk den kommende måneden.

Happy Halloween

Her har vannkoppene inntatt hjemmet, men vi skal likevel besøke noen utvalgte venner og familiemedlemmer. Jeg håper de går for knask, for jeg er litt spent på om Noah kan noen gode knep å underholde med. Men hvem vet, vi er jo fans av Dynamo her hjemme så han kan jo ha plukket opp et knep eller to. Vi bor ikke akkurat i det man så fint kaller "verdens navle", så vi venter ikke mange på døra. I fjor var det to av åtte nabounger som tittett innom. Noen som venter storinnrykk?

DEN følelsen...

 Det er en uttalelse som er hyppig brukt av de to eldste avleggerne her i huset. Like ofte himler jeg med øynene og kommer med en kommentar om hvor teit jeg synes det er å bruke dette uttrykket så fort anledningen byr seg. Men i helga, da var jeg der selv. Du vet, DEN følelsen!!!

 Jeg kom kjørende over Nordhammarvika, det var greit med vind men ellers var været helt ok.

Oppe på toppen der så jeg to ørner som drev å fløy mellom måkene. Det er mye ørn her ute, men det er ikke ofte jeg har vært så nære og fått muligheten til å knipse fantastiske bilder. Men, bak i bila satt en liten mann. En liten, trett og egen mann. "Kan mamma gå ut av bila, bare litt? Du ser meg godt lille venn, jeg skal bare gå rett bort dit." Alt jeg trengte å gjøre var å krysse veien, da hadde jeg nesten kunnet ta på dem, det er jeg sikker på. Men nei da. "Ikke gå ut av bila nei mamman min (ja han la til min etter mamma, sånn for sikkerhetsskyld). Æ bli rædd..." Man kan jo ikke argumentere mot det! Så da måtte jeg knipse bilder ut av bilruta da. Det ble ikke bildene det kunne ha blitt, men litt kule ble de likevel.

Men hele veien hjem svirret to ord rundt i hodet mitt, nemlig "den følelsen"...

Litt av ei dame

Jeg må trekke tilbake det jeg har sakt om at Wilmie, det nyeste tilskuddet i stallen ikke er fotogen.

For vist gjør hun seg vel på bilder, skikkelig søt er hun.